Jämthundtispe

Ei avlstispe som allerede har satt jaktlige og ekstriøre spor etter seg i Norden, 

SE UCH SE JCH Bjönnhjellens Troya N07748/05A. 

Far:   SE UCH SE JCH Ryvikens Viskas S38105/2001A
Mor:  SE NO UCH SE NO JCH Bjönnhjellens Jenta N17901/00A

Oppdretter: Arne Sandin, Harestua.

Bakgrunnen

Mye av grunnen til de gode resultatene etter henne ligger i valget oppdretter (Bjönnhjellens kennel v/Arne Sandin) gjorde når han valgte Ryvikens Viskas fra det høyt premierte V-kullet til Ryvikens kennel. Mange andre valgte andre hanner fra dette kullet, oppdretters valg lå i en nøytral vurdering og analyse av resultatene, uten å la seg påvirke av kreftene som prøvde å styre alle mot spesielle hunder i kullet. Under analysen av hannen og de nødvendige korrigeringer for påvirkninger, kom Viskas fram som det klart beste alternativet.

Men det meste av æren ligger nok hos Troya's mor Bjönnhjellens Jenta. Foruten å være en topp tispe jaktelig og ekstriørt, hadde hun i tillegg en blodslinje som var av nordisk toppklasse. Stamtavlen var bygd opp rundt Härkilas Eko I og Barri kombinasjonen sammen med Stell/88, (Mustanpuron) Rask etter Boss og Jeni. Det finnes forsterkede linjer fra Fight 81, som jeg mener er viktige linjer å ha med for å forsterke de jaktlige kvalitetene. I tillegg har vi Jassu blodet, tilført via Palavarin Jeni og Palavarin Suski.

 Innjaging / medfødte anlegg.

Oppveksten hennes besto av å være med på det mest vi gjorde. Masse turer i skogen og på fjellet. I november etter endt elgjakt var vi i skogen igjen, etter en lang periode hvor hun var holdt i bånd for ikke å komme i kontakt med elg i for ung alder. Første turen endte med uttak på elg som var skremt av oss på forhånd, den sto like ved der vi hadde parkert bilen. Hun forfulgt denne 2,5 km. og var sammen med den i over 2 timer (taus) før hun returnerte på baksporene sine.

Uka etter forsøkte vi igjen, det resulterte i uttak på 1200 m. Hun loset i 25 min. før hun tok kontakt. Jeg merket meg posisjonen og fulgte henne tilbake (trengte nok litt psykisk støtte. Elgen ble selvsagt skremt av meg og dro ut med Troya taus etter, igjen forfulgte hun ca. 2,5 km. og kom i retur. 

Et par uker etter var jeg og oppdretteren ute med Troya og hennes mor. Jenta fant ganske fort elg og stod i los. Vi trodde Troya ville slå innpå denne losen, men nei hun tok ut egen elg, denne dro ut, og hun var etter nokså lenge. Når tilbaketuren var unnagjort, dro hun direkte inn og ble med mor si i losen hennes. De hold på 4 timer sammen, godt ut i mørket. Jenta kom på innkalling, Troya stod igjen å loset alene en god stund før hun søkte opp oss i mørket. Det var en overraskende bra start for ei så ung tispe. Hun var på dette tidspunketet ca. 9 mnd. Her lå det anlegg for tidlig jaktpremiering, og planleggingen startet nesten før jeg var ute av skogen.

Jaktprøver 

Samme sesong den 14 januar ble hun startet på prøve i Bergslagen Älghundklubb i Sverige. Denne prøven gjennomførte hun på en fremragende måte. Første ble det uttak på enslig kalv, som stod i 5 min før den stakk. Denne forfulgte hun i 50 min, kom så tilbake. Gjennopptok søket, og det ble nytt uttak på meget god avstand. Hun fullførte dagen med å lose på denne elgen. Resultatet ble en 1 premie med 79 poeng. Flott jobb av ei tispe på 11 mnd. Dette var ikke hverdagskost på den tiden. Totalt har hun 5 stk 1 pr. på prøve, der en av dem var under Jämthundmesterskapet i Sverige.

Troya har totalt 5 stk. certfikat, der 3 er tatt i Sverige og 2 i Norge.

  Jakt og type hund

Troya ble innjaget i fjellområder nord i Østerdalen, på terreng som lå mellom 850 og 1100 moh. Området var på 4800ha der kanskje 60% var snaufjell og resten fjellbjørkeskog. Vi brukte noen dager første høsten, før hun knekte koden. Men deretter gikk alt som en drøm. 

Søket var tidlig utviklet og hun var vidsøkt, Ofte turer på 30-60 min i stor fart. Hun hadde samtidig en meget god kontakt og kom alltid tilbake etter endt elgarbeide.

I løpet av de 4 årene jeg jaktet der med henne, oppdaget jeg at hun hadde en litt spesiell måte å håndtere elgene på i uttaket. Det innebar at hun kunne være ved elgen i mange minutter hvis de ikke sto helt stille. de kunne vandre sakte innenfor et lite område.Losingen startet aldri før elgen stoppet helt opp. Hastigheten på forflyttningene var 0-1 km/h. innenfor 200-300 m. og kunne vare i 5-10 min. Når første boffet kom ble det oftest stående. Senere i losarbeidet loset hun ganglos hvis det var behov for det.

Denne egenskapen trodde jeg i første omgang var noe hun hadde lært seg i disse vanskelige områdene. Men etter at hun ble brukt i avl og man kan begynne å se på hvordan avkommene arbeider, ser man igjen de samme egenskapene veldig ofte. Av denne grunnen kan jeg bare utelukke at metoden hun brukte var tillært under innjaging i disse områdene, alt var garantert medfødte egenskaper.

Beviset er der, hvis man ser på avkommene hennes. Nå om dagen er det mye diskusjon om arvbarhet av viktige egenskaper. Som for eks. evnen til å få stålos på uttaksplassen, vi har dessverre ingen muligheter i dag til å bedømme disse egenskapene på en rettferdig og riktig måte. Stålos på uttaket under prøver forteller oss mest om forholdene og elgen, men sier veldig lite om hva slags metoder hunden benytter seg av. Om metodene er verdifulle for avlen eller ikke ser man best etter at hunden er prøvd i avel og man kan vurdere hvor mange av avkommene som lykkes og hvor ofte de lykkes. Enkleste måten å måle det på er å titte på alder, startprosent og premieprosent. Er alderen lav og prosentene høye for start og premiering sammenlignet med rasen forøvrig, skal det noe til å ta fra dem at de innehar gode nok egenskaper i å stille elg. Alt annet er etter min mening bare påfunn, man kan ikke måle arvbarhet av noe som er styrt av andre påvirkninger, som man i tillegg ikke kan måle graden eller styrken av. Kan liste opp 20-30 vanlige utenforliggende faktorer som påvirker resultatet i bedømmelse av momentet under jaktprøver . Alle forstår vel at det momentet er viktig, men jeg tror ingen kan forklare hvordan vi skal kunne korrigere resultatet for mulige forstyrrende elementer som kan ha påvirket bedømmelse og resultat.

Avl og resultater

Troya har blitt brukt på 5 forskjellige hanner, disse er uten unntak valgt ut med bakgrunn i at de med stor sannsynlighet vil levere avkom med de samme egenskapen jeg trodde hun var i besittelse av. Tidlig jakt, stor prosent som jager og de lykkes ofte i skogen. 

Kull 1 2007, FIN DCH Raikukorven Roomeo 6 av 8 jaktpremiert 75%.

Kull 2 2008, FIN DCH Ottu 1av2 jaktpremiert 50%.

Kull 3 2009, FIN DCH Rusmosan Kamu 9 av 9 jaktpremiert 100%.

Kull 4 2010, FIN JCH Siimeksen Jannu 6 av 9 jaktpremiert 67%.

Kull 5 2011, FIN JCH Karhunkerääjän Turre 6 av 8 jaktpremiert 75%.

Har i ettertid hørt kommentarer på valgene av hannene, der folk sier at tallene er ikke så merkverdige, dette på grunn av at det var valgt så sikre hannhunder. Hvis man velger å prøve seg på oppdrett der rasen er en brukshund, må det være innlysende at man etterstreber at flest mulig av valpene skal utfylle rollen som brukshund i tidligst mulig alder, slik at valpekjøperne får mest mulig glede av dem i det korte hundelivet. Har lært meg noe viktig i disse årene, og det er at man må sett krav til hvem man skal la seg irritere av, derfor har mange av disse kommentarene få stått uimotsagt.

Resultater for Troya's avkom, 36 fødte valper.

Snittalder ved jaktpremiering, 1,86 år (22 mnd.) Alle 5 kullene er født i mai.